Det var søndag morgen, og moren ga datteren på 18 år klar beskjed:
Hun måtte komme seg i kirken for å skrifte etter gårsdagens utskeielser. Vel fremme i kirken fikk datteren snakke med presten på tomannshånd.
«Moren min sendte meg hit for å be om tilgivelse for mine synder fra i går kveld,» forklarte jenta beskjedent.
«Ja vel,» svarte presten mildt. «Men da må jeg først få høre hva som skjedde.»
«Først dro jeg en tur på byen,» startet jenta. «Det er ingen synd,» sa presten.
«Så fant jeg meg en gutt,» fortsatte hun. «Det er heller ingen synd,» svarte presten.
«Så ble han med meg hjem.» «Vel, det er fortsatt ingen synd,» forsikret presten henne.
«Så havnet vi inne på soverommet …» «Ikke en synd det heller,» sa presten og lente seg spent frem.
«Og så fikk vi av oss alle klærne …» «Det er faktisk ikke en synd i seg selv,» sa presten ivrig.
«Men så kom mamma hjem,» sukket jenta. Presten slo oppgitt ut med hendene: «Ja, det var synd!»
Fikk du deg en god latter? DEL gjerne på Facebook:
