av En mann gikk inn i skrifteboksen i en kirke, for å bekjenne sine synder.
«Tilgi meg fader, for jeg har syndet.» sa han.
«Snakk til meg, mitt barn.» svarte presten.
«Vel… Jeg bodde i Hamburg under 2. verdenskrig. Gestapo gikk dør til dør og lette etter jøder. Jeg gjemte en jødisk familie oppe på loftet mitt.»
«Det var en veldig nobel gjerning.» svarte presten fornøyd. «Men hvorfor bekjenner du dette som en synd?»
«Jeg tok også betalt for at de skulle bo på loftet mitt.» sa mannen.
[adsense2]
Presten ble litt satt ut, men var fortsatt fornøyd med at mannen hadde valgt å hjelpe familien.
«Det var ikke helt riktig av deg. Når du gjør en god gjerning, skal det være for lykken det bringer deg og andre, ikke din personlige fortjeneste. Men hensikten var likevel god, så du har ikke syndet.»
Mannen pustet lettet ut, og fortsatte:
«Vel, da vil jeg gjerne be deg om et råd.»
«Spør du, så skal jeg svare etter mine beste evner.» sa presten.
«Det gjelder den jødiske familien….Når skal jeg fortelle dem at krigen er over?»
Del gjerne vitsen med vennene dine på Facebook!
