av Til alle som er født på 40- 50- 60- og 70- tallet, les dette!
Slik begynte Facebookinnlegget som Villy Roar Hornberg allerede skrev i 2011. Siden har innlegget blitt delt over 16.000 ganger. Du har kanskje allerede lest det? I så fall er det på tide å lese det igjen, og i hvert fall om du ikke har lest det før!
Dette skrev Hornberg i et av verdens beste Facebookinnlegg:
«For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk under graviditetet med oss og bodde i hus laget av asbest.
De tok aspirin, spiste blåmuggost, råe eggeprodukter og massevis av bacon og fet mat – for ikke å prate om mat tilsatt av alle typer og farger, hermetisert tunfisk, og vi ble ikke testet for diabetes eller livmorkreft.
Etter dette trauma, ble barnets senger og vugger dekket i lys blyholdig maling.
Det fantes ingen foreldrekontroll på medisinflasker, rør eller farlige rengjøringsmiddel eller lås på skap og skuffer. Da vi syklet på syklene våre, hadde vi ingen hjelmer på – for å ikke snakke om de risker vi tok da vi haiket.
Som barn, satt vi i biler uten bilbelte eller beskyttelse. Og helst lå vi på hattehyllen.
Vi drakk vann fra hageslangen, og ikke fra en flaske fra butikken.
Take-away-mat var begrenset til pølser og chips, eller pølse i brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, taco, baguetter eller kebab. Butikkene stengte klokken 5 på ettermiddagen og hadde stengt i helgene. På en eller annen måte, sultet ingen ihjel på grunn av det.
Vi kunne samle tomme glass og pante dem i butikken for å få nok penger til å kjøpe karameller, tyggegummi, eller kinaputter som vi hev inn i gangen til folk etter vi ringte på døren.
Vi spiste muffins, hvitt brød og ordentlig smør, ordentlig melk, brus med sukker og vi var ikke overvektige, fordi:
Vi lekte alltid ute!
Vi kunne gå ut på morgenen og ikke komme hjem før gatelysene ble tent på kvelden.
Ingen kunne nå oss under hele dagen, og vi klarte oss fint.
VI kunne tilbringe timer på å bygge våre olabiler av rester og vognhjul, og ake ned bakken for så å komme på at vi glemte å feste bremsene.
Vi hadde ikke Playstation, Nintendo Wii, X-box. Ingen videospill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge imellom, ingen video eller DVD-filmer. Ingen mobiltelefoner, datamaskiner, ikke noe internet, blogg eller chatterom på nettet.
Vi hadde venner og vi gikk ut for å treffe dem!
Vi trillet ned fra bakker, skar oss på kniver, brakk beina og tenner, men det ble ingen anmelding eller søksmål fra disse ulykkene.
Bare jentene hadde hull i ørene.
Ved jul og påske malte vi dekorasjonene selv.
Vi fikk luftgevær og sprettert da vi var 10 år gamle, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døren, eller bare skrek etter dem.
Våre lærere kunne gi oss en øreflik og mobberene regjerte på resten av skolen.
Tanken om at foreldre skulle hente oss om politiet hadde tatt oss etter vi hadde gjort noe ulovlig var utenkbart. De var faktisk på politiets side av saken.
Våre foreldre kom ikke på idiotiske navn på barn slik de gjør idag.
Vi hadde frihet, feil, framgang og ansvar og vi lærte oss å se hvordan man hanskes med det.
Og du er en av dem. Gratulerer!
Kanskje du vil dele dette med andre som er oppvokst på samme tid?
